Enn et r er over..

2015 er over.

Og for et r det har vrt!

Vi begynte 2015 med et pvist tilbakefall av eggstokkreft. Heldigvis var tilbakefallet s lite, at man overvket det nye i stedenfor begynne p ny cellegiftkur med en gang. Ogs fordi forskning viser at (i hvertfall med eggstokkreft) at resultatet ikke pvirkes av utspredningen; de vurderer etter ct og ca125 (kreftmarkr). Frst nr ca125 var p over 200, synes legen at det var p tide med ny kur. Kjente eller merket ingenting i det hele tatt av tilbakefallet - var hverken syk eller svak.

Ironisk nok, har jeg faktisk ikke vrt syk av kreften - det er cellegiften som har gjort meg syk!

Jeg begynte p ny cellegiftkur 11/8. Dette var en kombo av Carboplatin og Caelyx. Denne fikk jeg hver 4. Uke; og .. Gud bedre, hvor drlig jeg ble av kuren! L rett ut i 7 dager; vknet opp som et nytt og bedre menneske p den 8. Dagen. S var det rett inn i sopp i munnen og serise munnskold i 3 uker - og i tillegg store sr og utslett p kroppen..

Nei; dette halvret har vrt rfft!

I gr var siste kur.

Hipp hipp hurra!!!

For en lettelse g ut av Radiumhospitalet i gr, og vite at n er det over for denne gangen.

Ok; formen i dag er rett og slett for jvlig, men jeg vet jo at det blir bedre!

Denne nyttrsaften blir ikke videre spennende, men fyttikatta hvor fett 2016 skal bli!!

I og med at jeg er over snittet opptatt av hret mitt, laget jeg nettopp en hr-oversikt over 2015 ..

S for dere som lurer p om det noen gang vokser ut igjen;

Det gjr det!

Mitt vokste ut mye tykkere og jeg har ftt krller!!

Jeg er s heldig ha s mange fantastiske mennesker i livet mitt; "mi famiglia sin sangre"- venner som betyr - vedsiden av familien min - alt for meg. De stiller opp - uansett hva det er, ler med meg & grter med meg; muntrer meg opp p daglig basis - og holder de aller beste festene!

Og s har jeg ftt nye herlige folk inn i livet mitt; nye tilskudd til "mi famiglia sin sangre" - Dere vet hvem dere er - og jeg elsker dere alle!! <3

Med dette nsker jeg alle skjnne lesere et riktigere Godt Nytt r!

2016 blir spennende og kommer nok med mange spennende utfordringer.

Nyt livet - og gled dere over at et nytt r kommer!!

XoxoC

Flg meg gjerne p Instagram: @Ceciliesnordicpath

Til til moro..

Bare fordi man er syk, behver man ikke ligge rett ut hjemme.

S lenge man har energien og ork til det.

Det har jeg n.

N er bivirkningene fra forrige Cellegiftkur stort sett ute av kroppen, og formen er bedre. Ok; immunforsvaret mitt er lavt, men jeg har til gode bli smittet av noen med noe.. S vi lever "farlig" - og gr p fest!

Dette vil jeg anbefale alle som er i relativt god form; g ut og gjr noe gy! Det ker serotoninet og gjr deg glad; Og er verdt bli litt ekstra sliten i morgen. Vi lever (s vidt vi vet) en gang, s gjr noe moro - og le godt - minst en gang om dagen. Jeg er overbevist om at det hjelper p hele sykdomsulamitten!

Gleder meg skikkelig til i kveld!

Vi skal frst hjem til noen venner p sen sushilunsj & Prosecco - og deretter p Penthouse Playboys konsert .. Og se Jens Pikernes og co vrikke julen inn... Deretter videre p fest hos mine eldste, kjreste og nrmeste venner; "mi famiglia sin sangre" .. Og rocke natta gjennom .. Eller s lenge energien holder.

Og det er verdt hvert yeblikk!

Dette blir strlende!

Antrekket for kvelden er allerede i boks; den rd skinnbuksa skal blses stvet av, og brukes! "Julebuksa" kalles den, og har vrt en gjenganger i revis.

S vil du se hvordan julebuksa hygger seg - og ser ut - flg meg p Instagram: @CeciliesNordicPath.

Neglene ble fikset i gr - slik at de matcher julebuksa...

Ha en strlende lrdag!

Over & Ut!

Xoxo C

God Morgen Norge!

Wow!

Snakk om vre heldig!!

I dag morges fikk jeg delta p God Morgen Norge med Vr Staude.

Det var en koordinator fra A-Hus og meg dom skulle snakke om det fortelle barna at man har kreft (eller annen alvorlig sykdom), og hvordan man lever videre med kronisk sykdom.

Venter i spenning p venterommet..

Litt skummelt er det ogs..

Dette var en gyal og spennende opplevelse!

Hper det gikk bra - og at budskapet kom tydelig frem!

Over & Ut

XoxoC

The Bucket List

Har du hatt lyst til gjre noe, men ikke gjort det?

Fordi ... (Sett inn eget svar)..

Jeg ogs!

For vet du egentlig hva som skjer - eller hvordan livet ser ut neste r, om 5 r eller 10 r?

Hverdagen vr er fylt med dagligdagse ting og plikter. Vi lever det livet vi har skapt for oss selv, og kan ikke legge skylden p noen andre.

Vi jobber og jobber ..

Og tror vi er uerstattelige.

Nr vi egentlig bare er uerstattelige for dem som str oss nrmest!

Og de bryr seg fint lite om du har jobbet lenge nok.

En underskelse gjort, viser at nr man spr folk som ligger p det siste om reflektere over livet, er samtlige svar:

"Skulle nske jeg var mer sammen med mine kjre" og "skulle nske jeg hadde gjort det jeg drmte om".

Smak litt p den..

P engelsk har man et godt uttrykk: "The Bucket List". Dette er en liste over alle ting man nsker gjre, fr man setter unna tflene sine.

S stryker man av hver ting man gjr som str p denne listen.

Jeg synes dette er en genial ide!

For har man skrevet det ned, er det liksom en bindende kontrakt med en selv som man skal holde.

Ingenting er for dumt til sette p denne listen, og det er ikke sikkert du klarer fullfre alle punktene; men kanskje f gjort noen av dem..??.

Tid og opplevelser med ens kjre er det vanligste sette p en Bucket List.

da sette av tiden og pengene til dette, og forsake flere objekter og ting (for trenger vi egentlig flere ting?) er den beste gaven vi kan gi oss selv og dem man er glad i.

S sett deg ned - skriv en liste - inkluder dine kjre - og bls i om det er "riktig", "fornuftig", "lurt" osv..

For hvem vet hvordan morgendagen ser ut?

Over & Ut

XoxoC

Vippe-extension lenge leve!!

Vippene mine er ikke akkurat imponerende etter snart 2 cellegiftkurer..

Ved den frste kuren mistet jeg alt av hr over hele kroppen, og det kom kun tilbake med imponerende mengde p hodet. Vipper og bryn kom tilbake som noen fislete fjon ..

Denne gangen har jeg ftt beholde hret (heldigvis), men heller ftt hudutslett og andre ubehageligheter.

Jeg er jo over snittet forfengelig og HATER se fl og ustelt ut. se seg i ansiktet og se blankskurt ut, unner jeg ingen!

Ergo: Vippe extensions!!

For en fantastisk oppfinnelse - og hvilket resultat! N vkner jeg om morgenen og ser fresh ut!

Jeg er ogs av dem som brukte nok make up p 80' tallet, s jeg har egentlig ftt min dose.. N slipper jeg omtrent alt! Nesten bare "Wash n' Go"!!

S n kan jeg ikke "leve uten" vippe extensionene mine..

Elsker "vippedamen" min Inna!

NICE!!!!

Jeg gr til Inna p Gld de Norvege i Posthallen Kvartalet, her i Oslo.

Hun er helt fantastisk, og gjr en eksemplarisk jobb.

Jeg er verdens vanskeligste kunde, i og med at jeg har jobbet og undervist i bransjen i 25 r, er jeg hpls hvis jeg fr drlig og uproff behandling; Inna er alt jeg har sett etter i en terapeut!

Og nei, dette er ikke et sponset innlegg; Jeg betaler for behandlingen, men jeg synes hun fortjener s mye skryt som mulig!

Over & Ut

Xoxo C

Er vi blitt fullstendig sinnsyke som nasjon??

Vi har serise i-landsproblemer her i landet.

Banan - ikke banan.. lavkarbo - hykarbo...gluten - ikke gluten. .

Jeg kjenner jeg blir ordentlig grinete og provoserti denne diskusjonen, fordi: er dette virkelig blittet problem for oss?

Den enefronten frarder inntak av banan for dem som skal g ned i vekt og dem med diabetes; de p lavkarbo skyr bananen og hvetemelsom pesten - mens den andre skyttergravenbekymrer seg over hvordan dem med spiseforstyrrelser skal ta dette.. ogvips - er vi en hel nasjon med spiseforstyrrelser,matallergier, glutenallergi og glutenintoleranse.. overbeskyttet fordi vi er redde for at noen skal bli sret og vonbrten..

Vi er et stappmett folk som har s store livsstilsproblemer, at den overfloden vi stapper i oss faktisk er en nasjonaldiskusjon! Dette er blitt et alvorlig samfunnsproblem!

Alts i dagens verden, med sult, flyktningekatastrofer, terror, globale klimaforandringer osv..

Er vi blitt fullstendig sinnsyke??

Dette innlegget handler ikke om alle dem som lider av alvorlige spiseforstyrrelser, ordentlige matallergier og ordentlig glutenallergi. Det handler om alle andre som er s stappmette at vi m kutte matvarer fra kostholdet vrt, for ikke bli syke. Alle oss som tilegner oss sykdommer og intoleranservi egentlig ikke har, mensynes vi har symptomene p, fordi vihar lest om det et sted..

Sprsmlet er kanskje: blir vi virkelig syke av matvarene - eller er det livsstilen vr?

Alts at vi inntar for mye i forhold til hvor mye vi beveger oss?

... Og dere som har de alvorlige overnevnte sykdommene; blir dere ikke forbanna p alle som tilegner seg selv disse sykdommene som de egentlig ikke har - og p en mte latterliggjr dere?

Ligningen for Hvermansen er sre enkel: X= Inntak av mat X bevegelseX selvdisiplin.

Sannheten er vel at hvis vi hadde beveget oss som vi burde (mer)og spist som vi egentlig skulle (mindre), s hadde vi ikke hatt alle disse problemene med hy og lav GI, hvetemel, sukker, diabetes 2, fedme, muskel og skjelettproblematikk... og alle de andre motbydelige livsstilssykdommene vre som er 100 % selvforskyldte!

Nr man sitter uforskyldt som kronisk syk, skal jeg love deg at alt det man ser folk forrsaker selv av tortur p kroppen sin, skaper harme og sinne.

Jeg kan love dere at nr man er kommet dit hen, hvor inntak av nring er s viktig at det handler om overleve, som f.eks ved kreftsykdom (eller andre alvorlige sykdommer), s er disse i-landsproblemene fullstendig idiotiske! Nr du sitter der med cellegiften slitende rundt i kroppen din, du kaster opp verre enn eksorsisten og kroppen er helt nedkjrt, da er du pokker s glad for f i deg noe som helst - banan eller ikke. All mat har mistet sin smak, munnen er full av sopp og munnskold, som gjr at du ikke klarer f i deg noe annet enn flytende, da bryr du deg fint lite om en banan er lav eller hy GI!

Da er det kanskje p tide sette fingeren i navlen, rense denne for navlelo .. og rett og slett ... SKJERPE SEG!! Utv selvdisiplin! Det er ikke bare skjellsord!

For det SKJERPE seg og utve SELVDISIPINer noe vi absolutt ikke n i dag; det er ordnesten er forsvunnet fra sprket vrt, og i hvertfall ord vi ikke bruker, fordi de krever noe av oss.Det er ord som vi p en eller annen mte har snudd til noe negativt, og som nesten bare settes sammen med nr vi skal poengtere noe vi ikke skal/br/m.

Bortsett fra nr vi blir alvorlig og kronisk syke - da SKJERPER vi oss, fordi vi m SKJERPE oss. Vi m skjerpe oss for overleve, for kunne g videre, for leve med den sykdommen vi selv ikke har forrsaket. Vi utver SELVDISIPLIN fordi vi m det. Og da er det ogs plutselig forventet av oss SKJERPE oss og utve SELVDISIPLIN!

Merkelig nok er dette den eneste "lovlige" grunnen i dag for utve disse skjellsordene.

S hvorfor er det samle seg, ta seg sammen, skjerpe seg og faktisk ikke alltid tenke "fordi jeg fortjener det"blitt fremmedord for oss?

Vi har nummet oss selv med mat og ting i s mange r n, at vi rett og slett ikke vet bedre. Vi blir faktisk fornrmet nr noen tar tak i dette og pirker litt i overflaten p det. Jeg kan love deg at nr du blir alvorlig og kronisk syk, betyr verken banan, gluten, gull og diamanter og andre ting NOE SOM HELST!

Du blir da opptatt av :

1) Leve og overleve

2) Inntaenergifor ha overleve og for haet immunforsvar

3) Kunne bevegedeg somdu nsker

4) Oppleve livet og dets gleder

5) Vre sammen med familien og venner

6) Fle alt - godt og vondt

Og du bryr deg fint lite om et dustete i-landsproblem somom banan er bra spise eller ikke..

Over & Ut for i dag!

xoxo C

Oppvkningen..

ligge ufrivillig rett ut, er noe av det kjedeligste som finnes.

S nr kroppen ikke vil, fr jeg innimellom noen mentale lysglimt; dvs at kreativiteten er p topp!

Tanker og ideer spinner som en gal inne i hodet, og jeg klekker ut (tror jeg selv..) noen av de mest geniale ideene.

Merkelig hvordan kroppen virker; nr den ene delen er ute av drift, ker den andre kapasiteten..

Det er mange ting jeg skulle nske jeg var god p; spesielt nr det gjelder hndarbeide og matlaging.

Dessverre har jeg ikke ftt utdelt disse ndegavene, men jeg har andre gode egenskaper..

Som feks at jeg er utrolig god til spise, men heller drlig til lage mat..

Jeg skal ogs ha for initiativene..

Baking, strikking, sm, tegning ...

Selv om resultatene kanskje ikke akkurat tilsier stende applaus..

Vel; jeg tar det som et godt tegn p at nske, vilje og pgangsmotet er p topp. Det viser at jeg er p bedringens vei, og at kroppen snart er tilbake til normalen..

Her er grsdagens prvelse og mesterverk....

Over & ut for i dag!

XoxoC

Lveungene og lven min..hvordan vi som familie hndterer sykdommen..

Jeg er s heldig ha 2 lveunger og en voksen lve.

Ei jentelveunge, en guttelveunge og en mannelve. En p 15, en p snart 12 og en p snart 52.

Disse tre betyr mer enn livet for meg, og "lvemamma`n" i meg vokser big time hvis noen gjr noe mot dem.

N er det min egen kropp som gjr noe mot dem.

Det gjr meg rasende og veldig lei meg!

Sviket fra min kropp gjr at disse to lveungene er bekymret og til tider lei seg.

Det kommer mest frem i uken hvor jeg er p cellegift, for da er det tydelig at jeg er syk.

Vi prver forklare for dem at, denne cellegiften m til for at jeg skal bli frisk. Den m dessverre ta frsteplassen i noen dager.

Det sliter selvsagt p hele familien. De blir urolige; jeg fr drlig samvittighet og Morten m vre bde mamma og pappa mens jeg ligger rett ut i et mrkt rom.

Vi prver takle denne situasjonen s best som mulig, men det er selvsagt vanskelig nr en av ungene fler litt ekstra p denne sykdommen.

Da er det opp i sykesengen og litt ekstra kos og prat; noe som hjelper oss alle.

Da jeg ble syk, snakket vi med sykehuset om hvordan de anbefalte oss snakke med ungene. "Vr rlig! Unger forstr langt mer enn vi tror!" Og det gjorde vi.

Morten snakket med dem mens jeg var til prver, hvorp vi fortsatte praten da jeg kom hjem.

Vi valgte den rlige - og kanskje litt brutale mten - men i ettertid har begge ungene sagt at de synes det har vrt til det beste.

Det er bedre vite enn g rundt i uvissheten!

Det er oss.. alle m velge sin mte gjre det p, men jeg m si at sykehusene har den beste erfaringen, sttten og hjelpen med hvordan man skal snakke med ungene om dette.

Heldigvis gr disse hersens bivirkningene av cellegiften over relativt raskt; og jeg er "back in business" etter noen dager.

Da gr livet stort sett som vanlig. Jeg er selvsagt noe trttere enn fr, men jeg prver s godt jeg kan holde flge med det livet vi har skapt oss.

Jeg er stort sett med p alle foreldremter, samlinger, kjringer til bursdager osv..

Jeg velger handle og g tur med hunden.

Jeg velger vre sammen med lveungene mine; det er den beste tiden jeg har! N vi alle sitter sammen i stuen og koser oss; det er fullendt lykke for meg!

Vi som er syke har lett for glemme at det ikke handler bare om oss. S lenge vi har ansvaret for noen andre, er disse like inkludert i sykdommen som en selv.

Som regel er det verre for familien og de prrende, for de vet ikke hvordan det fles vre syk.

De vet ikke at du fler deg som den du alltid har vrt, selv om du har ftt en kronisk sykdom.

De forstr ikke at du ikke har vondt noen steder.

De forstr ikke hvorfor du er trtt og sliten; men allikevel fler deg som den samme.

De forstr ikke alt det du gr igjennom, for de er ikke med inn til alle prver, legebesk, kontroller osv. De bare hrer at du skal dit og bekymrer seg over resultatet.

Vi som syke fr et ekstra ansvar; nemlig at vi m inkludere og huske p familiene vre.

Vi m ikke bli s involvert i vr egen sykdom at vi glemmer de som str p sidelinjen. Det er lett gjre; for det skjer s utrolig mye i en aktiv sykdomsperiode! Du har knapt nok tid og ork til forholde deg til noe annet enn sykdommen.

Men man M finne den ekstra styrken til gjre det. Man M finne energien til ta vare p de som str en nrmest.

Og det gjr jeg med glede!

Mine venner forstr min situasjon, og lar meg f gjre det akkurat som jeg vil. De forstr at jeg velger min hverdagshelt-lve og mine 2 lveunger fremfor dem. Men - jeg tillater ogs meg selv til g i de selskaper, fester, turer ut osv som jeg har lyst til.

Jeg er overbevist om at smlvene liker at vi lever tilnrmet likt det vi gjorde fr sykdommen.

Det at saker og ting er som normalt; at de fortsatt krangler; at de roper "Mamma! hvor er.. og "Mamma, kan jeg f.." at de ikke tar spesielle hensyn til meg; at vi har energi i livet vrt - og at vi velger ha minst mulig fokus p sykdom.

Ja, det blser litt ekstra den ene uken i mneden jeg er p cellegift, men denne er snart over for denne gang.

Vi har kun en gang igjen av dette kjret for denne gangen, s 2016 skal bli en befrielse komme inn i..

Over & Ut

xoxo C

S heldig jeg er!

Tenk at jeg har s mange skjnne lesere og ikke minst venner og bekjente!

Plutselig - nr jeg fler meg som verst - dukker det opp en "Feel Good" goody bag fra min skjnne tidligere kollega og venninne Mette i Porsgrunn.

Mette og mannen driver kaffebarer og import av lukseris kaffe, te og kondimenter. Caffe Vero er vel den beste kaffen jeg har smakt, og det vet Mette s vel!

Det er akkurat hva jeg behver! En liten koselig "greie" som varmer hjertet og gjr meg S glad!

XoxoC

(Innlegget inneholder produktplassering og regnes vel som sponset, selv om det er en gave)

Cellegifthjerne ..

Hjernen min er som blst vekk.

Jeg husker omtrent ingenting, s ordet "gullfiskminne" har ftt ny betydning.

Til og med nr jeg skriver ned det jeg skal huske; ja, da glemmer jeg lappen..

Det er fullstendig hplst!

Midt i en setning kan jeg glemme hva jeg snakket om!

Dette kalles"Chemo Brain" - eller "Cellegifthjerne".

En av de mange "gledene" med cellegift, er at denne forgifter og nummer hjernecellene. Dette er noe de aller fleste kreftpasienter opplever, og det er srdeles ubehagelig!

Heldigvis er det midlertidig, og jeg kjenner at den gradvis forsvinner mellom hver kur.

Men s er det p'an igjen etter 4 uker..

Egentlig burde jeg ikke ta en eneste avgjrelse om noe som helst!

Til og med de enkleste avgjrelser er en pkjenning - "hm; spagetti eller kjttkaker til middag?" Og har s en lengre debatt med meg selv, for deretter glemme hva jeg egentlig debatterte...

Heldigvis har jeg mine glimt av min vanlige brillianse (kremt, kremt..) og fr unnagjort og planlagt mange av de viktige tingene..

Hadde jeg bare husket hva det var de egentlig handlet om...

Over & Ut for i dag!

Xoxo C

Cellegift er no`forbanna dritt!

Desember 2015

Jeg fikk runde 5 av 6 cellegiftkurer i gr, og kan atter en gang bekrefte at denne "rottegiften" er no`forbanna dritt.

Det kan meldes om at bivirkningene p denne cocktailen (ordet cocktail kommer aldri til bli det samme igjen!) ikke blir no`bedre.. Neida, de blir enda tydeligere. Da er det bare en ting gjre: nemlig kapitulere og ligge rett ut i et mrkt rom.

Kan tenke meg langt festligere ting gjre..

Jeg har kommet frem til at, s lenge jeg ligger musestille, er jeg faktisk ikke s kvalm og svimmel. Takk og pris for datamaskiner; Netflix, HBO og NRK netttv.. tips om noe se p tas imot med takk! Men jeg m faktisk forbli i sengen, ellers gr det trill rundt.

Noe s sinnsykt kjedelig!

Gjett om jeg synes synd p meg selv!

Hadde jeg klart det, hadde jeg stappet i meg tonnevis med julemarsipan, men kvalmen regjerer.. Merkelig hvordan jeg har lyst p noe slikt n, men orker ikke tanken p faktisk spise det!

S det for bli senere..

Det er merkelig hvordan kroppen reagerer; jeg kjenner forfallet, og jeg fler nr jeg blir bedre. Det er nesten litt bibelsk; jeg gjenoppstr p den 8. dagen som et nytt menneske..

Men jeg kan tle det utroligste, s lenge jeg fr beholde hret mitt.

For ja, jeg er fortsatt like forfengelig, og har du ikke blitt tvunget til miste hret fr, s er det best holde munn.

Denne gangen fr jeg store sr p kroppen; brannsr der hvor bhstroppen gnager, som igjen etterlater noen ganske s usjarmerende arr. Inni munnen har jeg ftt store munnskold, byller og sopp. Dette har gjort det umulig innta noe annet enn flytende nring. Tenk deg flelsen av vre fullstendig brent inni munnen og at noen har gtt over tungen og halsen din med et grovt sandpapir..

S da var det rett inn p sykehuset og f intravens antibiotika og soppmiddel. Jeg fler meg godt mettet med sykehus n, s jeg forlangte f "perm"; dvs at jeg egentlig er innlagt men er hjemme. Jeg m da sjekke inn hver dag for ny dose antibiotika og en sjekk om at alt er ok.

For no`dritt, alts! Men hr har jeg fortsatt...

N er det gudskjelov over for denne gangen, men jeg kan nok se frem til dette enda en gang om et par ukers tid, men n har jeg medisinen for hnden her hjemme, s da kan jeg begynne p kuren med en gang jeg kjenner noe.

Heldigvis er det bare en gang igjen n. Denne har jeg "gleden" av f servert 29 desember, s det blir ikke akkurat en festlig nyttrsaften her i heimen. Men da er jeg ihvertfall ferdig med dette for en stund. Forhpentlig en lang stund.

Over & Ut for i dag

xoxoC

Cellegiftrunde 2 - boksehanskene er av!

S er jeg p Radiumhospitalet igjen.

Det er en mned siden sist..

N skal jeg i gang med runde 2 av 6 cellegiftkurer.

Jeg blir kvalm bare av tanken p dette stedet.

N er det ikke selve sykehuset og menneskene her som gjr meg kvalm; det er lukten.

Lukten av sykehus ..

Og AntiBac.

Anti Bac er desidert den verste lukten jeg vet om. Jeg grsser og kjenner kvalmen komme bare jeg tenker p det!

Skrekk & Gru!

Denne runden er langt tffere enn sist.

"Cocktailen" de serverer her er ikke i nrheten av det jeg forbinder med cocktail ( og jeg kommer aldri til tenke cocktail p samme mten igjen!).

Det er langt mellom paraplydrinkene med stjerneskudd!

Den sitter lenger i kroppen - og det kjennes..

Det tok 2 t etter kur fr bivirkningene satte inn.

Som et nakkeskudd - rett ned - og fullstendig utsltt i 1 1/2 uke.

Makan!

Men det fine (hvis man kan kalle noe med kreft fint) med dette, er at det gr over.

Jeg kommer i god form igjen.

Selv om det tar 14 dager.

Og da har jeg 2 gode uker.

For meg handler denne prosessen ogs om leve mest mulig "normalt".

Bortsett fra de 1 1/2 ukene hvor jeg er nede for telling. De bekymrer seg, men ser at jeg blir den "vanlige mamma'n" igjen.

Vi velger tenke lite p sykdom og leve mest mulig hver dag.

Ungene synes det er toppen at mamma er hjemme og kan vre der nr de kommer hjem fra skolen.

Jeg deltar p foreldremter og kjrer til trening.

Dette er en bevisst handling, fordi "normalt" levesett er bra for hele familien.

Jeg er over snittet opptatt av det estetiske - det har vrt mitt fag i 25 r.

I de "gode ukene" gjr jeg mitt ytterste for se "frisk og fresh ut", og hrer daglig: "skulle aldri tro at du var syk!"

Dette er noe jeg gjr bevisst.

Jeg liker se fresh ut.

Ha pen og ungdommelig hud.

Kle meg bra.

Dufte godt.

Spise deilig mat.

Vin smaker dessverre ikke s godt for tiden, s det fr vente.

Jeg gjr meg ekstra flid hver dag - fordi det gjr meg glad.

Dette inkluderer vippeextensioner og tatoverte bryn. Dermed kan jeg vkne hver dag og se litt mindre blankskurt i ansiktet. For det hjelper ikke akkurat ikke ha no' srlig vipper og bryn nr man har passert 40!

Dessuten er jegveldig opptatt av hva jeg putter i meg. Jeg lever etter 80/20-prinsippet; dvs i ukedagene lever jeg stort sett vegetarisk, uten sukker, melkeprodukter og hvete, men i helgene

Gjr jeg det jeg vil - godteri, egg og bacon, godt brd osv.. Dette fungerer for meg, og er nok en god grunn til at jegi det hele holder meg "frisk & rask".

Heldigvis beholder jeg hret p denne kuren. Ja, jeg er opptatt av hret mitt - og gleder meg hver dag over at det kom tilbake.

Og gjett om det kom tilbake!

Med krller!

Og s tjukt!

Jeg som aldri har hatt s mye som et bittelite fall i hret!

S da er jeg i gang med runde 2 .. Og hper at bivirkningene denne gangen ikke er s rffe...

Og at jeg kommer meg raskt.

Xoxo

Cellegiftrunde 2 ... P`an igjen...

Ja, s er vi i gang igjen..

Det er noe velkjent og betryggende g inn drene p Radiumhospitalet.

Alle smiler der inne.

Alle er vennlige og hyggelige.

Det varmer en lett engstelig sjel..

Jeg er jo forfengelig (godt over gjennomsnittet), s dette er ingen unnskyldning for "slkke" med stilen!

Dessuten blir jeg glad og energisk av se fresh ut!

Man M ikke ha grilldress p, selv om man er syk. Jeg velger "comfy-chic"; myke stoffer og klr som ikke ditter limt til kroppen. Joggesko er et must.

Ikke det at jeg er veldig bekymret for denne kuren, men det er rart med det ukjente..

Hvilke bivirkninger fr jeg?

Vet ikke..

For en kontrollfreak som meg, er det ukjente i vente litt skummelt.

vente er noe man blir godt vant med, som bruker (liker ikke ordet pasient) av Radiumhospitalet..

Frst m jeg vente p blodprver.

S m jeg vente p svar fra dem.

Deretter m jeg vente p EKG

Og s m jeg vente p svar fra den.

S er det venting p komme inn til legen.

Deretter m jeg vente p plass i stolen.

S m jeg vente p at cortisonen og kvalmemidlene skal virke.

Deretter m jeg vente p at de skal lage cellegiftcocktailen min.

Men frst skal sykrpleieren sette in veniflon og skylle rene.

S "deretter" og "s skal/m" er nkkelord her..

N sitter jeg her .. Med en coctail av Caelyx rett i rene. Denne tar 2 timer. Deretter er det Carboplatin som skal inn. Denne tar ca 45 min.

Dette er en tidtryte - dessverre en hyst ndvendig en..

"Slik som du ser ut og med din styrke og energi, er det helt utrolig at du er syk!" Sier legen. "Vi har mtte dobbelsjekke flere ganger, men det er dessverre sant!"

Ergo; utseende mitt og energien samsvarer ikke med den faktiske sykdommen.

Det er jo egentlig ganske skummelt..

Dette er en snikende, stillegende sykdom.. "The Silent Killer" kalles den.

Fordelen er at jeg er sterk og "frisk&sunn".. Og er heldigvis under tett oppflging.

Sykepleierne som jobber her er helt fantastisk; de kan ikke f gjort nok for en! Det er servering og hyggelig prat nr man mtte nske det.

I tillegg har jeg ftt et arsenal av resepter for medisiner og greier som skal brukes.

Denne kuren mister jeg ikke hret av (hipp hurra!), men har andre bivirkninger.

Disse er bla tynn, sr hud. Jeg fr en salve som skal smres p utsatte omrder; hud m ikke gnis mot hud.

Deretter m jeg ikke ha fysisk aktivitet p minst 14 dager; kun sm, korte turer. Caelyxen er tff p hjertet og nyrene, s det m m jeg vre litt obs p..

Da er det bare vente p hvordan kroppen reagerer..

Vi satser p at alt fortsetter som vanlig..

Xoxo