1313 dager med kreft...

1313 dager.

Med kreft.

2 operasjoner

2 cellegiftkurer

1 r p immunterapi

1 dose muggsopp p lungene

Kreften er kronisk. Det vet jeg n. Den m jeg leve med resten av livet.

Hvem skulle tro det?

Alts at JEG skulle f kreft.

I hvert fall ikke jeg.

Det bli fortalt at man har kreft, er som f en knytteneve midt i trynet - samtidig som man sitter i en berg- og dalbane. Det er en "ride" ikke den mest avanserte fornyelsesparken ville drmt om tilby!

g ut av Radiumhospitalet med mannen min; fullstendig lamsltte, med alle fremtidsvisjoner fullstendig knust og med hodet fullt av sprsml

er 1313 dager siden i dag.

Det er 1313 dager siden jeg trodde livet mitt var delagt for alltid. Men det er det ikke. Det er bare annerledes. Jeg kan ikke gjre alle de tingene jeg kunne fr, og er mer utsatt for infeksjoner og sykdom enn tidligere. Men jeg tilpasser meg. Planene som legges, har kortere handlingstid. Gledene blir strre og over mindre ting. Sorgene er mer dramatiske, men kortere.

Det er 1313 dager siden hele min tilvrelse endret seg. Jeg bestemte meg raskt for at denne skiten ikke skulle f ta knekken p meg, og det har den ikke gjort heller. For jeg tok tak i det som betyr noe for meg (foruten familie og venner) og koser meg med det. For meg er det mote, livsstil, skjnnhet og helse.

Det er 1313 dager siden jeg sa til meg selv "fkk deg kreft! Du skal faen ikke ta knekken p meg!" N, 1313 dager sier jeg fremdeles "fkk deg kreft! Og.. ha ha ha .. Jeg er her enn!"

Xoxo