Føkk! Føkk! Føkk!

Beklager stygg ordbruk, men det er de eneste ordene som passer.

Var på Radiumhospitalet i går, og dritten er tilbake. Vel, ikke tilbake .. den gikk aldri vekk. Det de trodde var arrvev har vokst, og arrvev vokser ikke. Dessuten har ca125 (kreftindikatoren)steget fra 22 (alt under 35 er normalt) til 110.

Så ..

Fuck! Fuck! Fuck!

Skal til ny ct på mandag morgen, så da får vi se hva annet som eventuelt har vokst.

Og jeg som er i så god form! Har endret kosthold totalt (kommer tilbake til det i et annet innlegg) og gjort noen livsstilsendringer (kommer tilbake til det også en annen gang), og føler meg bedre enn på årevis! Er helt symptomfri, og sliter kun med de klassiske ettervirkningene av rottegiften (les:cellegift).

Jeg føler at å begynne på cellegift nå, sitter veldig langt inne. Blir kvalm bare av tanken på det. Tror heller ikke det er aktuelt ennå, siden jeg er symptomfri og er så frisk. I mitt hode kan det utmerket godt vente til .. Ja.. Never! .. Men, realistisk sett .. Kanskje høsten.

Vi får se hva legene sier. Dessuten skal jeg til fastlegen på tirsdag, så jeg tar en prat med henne om dette også.

Jeg er forøvrig helt rolig innvendig rundt dette; kreftsykdommen er blitt en del av livet nå.

Oppgitt er vel en bedre beskrivelse.

Denne møkkasykdommen er en jævla gledesdreper!

Hele greia er "trøttanes" og irriterende.

Fuck! Fuck! Fuck!

Nå trenger jeg alle de gleder, motivasjoner, overraskelser og godord som finnes..

En hyggelig overraskelse hadde gjort seg nå.

Men livet går jo videre, og vi 4 løvene skal være sammen og kose oss i helgen.

Og det er det fineste jeg vet om...

XOXO C

Micro Blading er fantastisk!

Ja, jeg er jo som kjent over snittet forfengelig.

Og at jeg er opptatt av hår, er ingen hemmelighet.

Også håret i ansiktet; altså der hvor vi jenter skal ha hår..

Nemlig brynene.

Et ansikt uten bryn ser rett og slett nakent og uttrykksløst ut. Brynene rammer inn øynene og gir oss dybde.

En cellegiftkur tar ikke bare bort utseende vårt, det tar knekken på hele selvbildet. For håret forsvinner over alt - hodet, kroppen og ansiktet.

Da er det fabelaktig at det finnes noe som heter micro blading. Da kan man få nye bryn - bryn som ser ut som hår - og ikke tatoverte streker over øynene.

Ved micro blading "blades" hårstrå med 3D funksjon, slik at det ser ut som ekte hår. Det betyr at de microsnitter huden med en spesialkniv og påfører farge. Høres vannvittig ut, gjør litt vondt (takk og pris for bedøvende krem!!) - men resultatet er supert!

Helt fantastisk!

Riktignok kan man ikke gjøre det mens man går på cellegiftkur, og det bør gå minst 3 måneder etter kur før du gjør det- men å være i forkant av problemet når du vet at en kur er forestående, er toppen! Du vil se levende ut - og ha bryn - selv om du ikke har hår!!

Bedre blir det jo ikke!

Jeg vet jo at på et tidspunkt vil denne møkkasykdommen dukke opp igjen; og da er jeg forberedt!

Nå er jo ikke micro blading bare for oss som har kreft; det passer til alle som ikke er fornøyd med brynene sine. Mange har nappet brynene sine ihjel, og da er dette den ultimate løsningen.

For god ordens skyld;nei, jeg er ikke sponset - har selv betalt for herligheten. Men vil uansett anbefale Inna på Glød de Norvege i Oslo sentrum. Prisen er kr 2500,-

Her ser dere tilstandsrapport før og etter micro bladingen. Mine egne bryn er et sørgelig syn .. Og se hvor fint det ble etterpå!

Huden er rød og sår etter behandlingen; men i dag, dagen etter behandling, er det kun litt rødt og dårt. Brynene skal smøres med vaselin i minst 5 dager etter behandling. Unngå sol i 14 dager (gå med caps og bruk spf 50).

Over & Ut for i dag!

XOXO C

Et Pippi Langstrømpe liv..

Pippi er kul.

Hun er den sterkeste jenta i verden.

Det hun ikke har prøvd før, er hun sikker på at hun kan.

For hva er det verste som kan skje?

At vi går på trynet.

Men da er det jo bare å børste knærne for støv, plastre sårene - og reise seg igjen!

For hvorfor er vi så redde for å tryne skikkelig? Dessuten er det ikke sikkert at du tryner!

Kanskje det å hoppe i 90 metersbakken er perfekt for deg, og nedslaget blir i perfekt Bokløvstil..

Da jeg var liten, var jeg redd for alt.

ALT!

Jeg var livredd for det ukjente og hva det måtte bringe. Riktignok var jeg ikke så redd for hva andre ville si og mene om det, men jeg var livredd for om det gjorde vondt..

Kreftsykdommen har gjort meg uredd og sikker. For å komme seg etter en sånn beskjed, en så stor operasjon og 2 cellegiftkurer ..

Det gjør vondt det!!!

Smerte er jeg derfor ikke redd lenger..

For klarer jeg å komme meg igjennom det umulige, finnes det ingen grenser for hva jeg kan klare.

Jeg beundrer tøffe damer - som hopper først og tenker etterpå, gjør dristige valg, står i det, tørr si i fra, gjennomlever det umulige, lever som de selv vil, jobber hard .. samtidig som de tar vare på ungene sine.

Det er sånne damer vi kan stole på; sånne damer vi må ha som allierte.. Sånne damer vi må være.

Vi må tørre mer.

Vi må være mer uredde.

Vi må være sikre på at vi klarer det.

Vi må være som Pippi.

Fra og med i dag.

Du har i hvertfall min støtte..

Xoxo C