Svada og BS..

Fytti fader.

Har akkurat vrt p er foredrag om "Hvordan snakke med pasienten".

Noe s bortkastet!

Bare flotte ord og vendinger.. helseministeren, politikere og andre byrkrater.. og kun underskelser om hvor flott legestanden er, og hvor fornyde pasientene er.

Ok, det var noen f som kom med konstruktiv og passende kritikk - sagt p det rette politiske sprket.

Men - Uansett hvor mye jeg forskte, fikk jeg aldri mikrofonen.. selv om jeg kldde etter f sagt noe. Mtte bite meg i tunga flere ganger.

Nr har de egentlig tenkt hre p oss pasienter?

De kommer med flotte grafer, statistikker, IKT-lsninger osv.. Men..

Hva med den menneskelige faktoren?

At i er mennesker, som ikke er statistikker eller gode ideer.. Vi er tenkende og levende mennesker, som burde ha noe si.

S dagens sprsml er: Hvordan skal man f disse styrende makter til hre p oss?

Inntil videre sitter jeg i tenkeboksen .. (er ganske forbanna i dag pga det idiotiske foredraget..)

Og skriver p et foredrag om nettopp dette - Hvordan snakke med pasienten .. p ordentlig..

Over og Ut for i dag..

Hper dere nyter det vakre vrvret i dag..

XOXO

Cecilie

Hvordan har pasienten det egentlig?

" Du har eggstokkreft med spredning. Dette er svrt alvorlig. Det m behandles n." Da hun s ansiktsuttrykket mitt, og hvor sjokkert jeg ble, ble hun litt irritert; "Ja, snn er det!" Sa hun. Og s gikk hun.

Jeg ble sittende igjen med en stakkars sykepleier som skulle plukke opp bitene av meg. Hun mtte forklare meg hva denne sykdommen egentlig var, og hva som skulle skje fremover.

Vet leger hvordan vi egentlig har det? Er de overhode interessert i vite det? Snn egentlig..

Eller blir det rett og slett for mye for dem? Alts hre om sykdom, dd og flelsesliv .. tankene til en pasient?

S hva er forskjellen p dem og sykepleierne? Er legene s sarte og skjre, at de ikke tler hre p pasienten?

Noen jeg har snakket med sier nei; de kan ikke forholde seg til hver og en pasient. De m holde seg profesjonelt til alle, ellers blir det for mye for dem takle. Slik som ex etterforskerne i Kripos osv.. At de heller fr snakke med en sosionom eller psykolog om flelsene sine.

Men jeg sier - jo - de m det!

De m kunne sette seg inn i hvordan vi som pasienter det. Det er bare de som jobber direkte med en sykdom, som kan vite hvordan vi har det. Snn egentlig..

Det er de som opererer p oss. De som medisinerer oss. De som setter oss p cellegift og/eller strling. De som skal forst etterbehandlingene, og kunne anbefale oss behandling i ettertid.

For hvordan skal de vite hvordan vi egentlig har det, nr de ikke spr? Hvordan skal de vite hvordan cellegift egentlig fles ut? Hvordan strling egentlig pvirker kroppen?

Nr de tilsynelatende ikke bryr seg? Nr de skriver ut resepter p det de tror og har hrt virker? Hvordan skal de vite, nr de ikke viser interesse, eller er villig til hre etter. Nr de har forutbestemt at vi er p et visst sett, og reagerer og responderer som det str i bruksanvisningen. Nr de brtt avbryter oss, og vi fr nesten kjeft for vise en eneste flelsesreaksjon!

Men vi er mennesker. Vi har flelser. Vi reagerer p handlinger og erfaringer. Det er umulig for oss ikke respondere eller reagere p beskjeden om at vi er alvorlig syke.

Jeg har alltid lurt p om leger egentlig vet hvordan cellegift fles ut. Hvordan kroppen responderer p den .. snn egentlig? Vet de hvordan det er ligge rett ut i en uke, uten kunne bevege seg? Hvordan det egentlig fles ut miste hret? Hvordan en alvorlig sykdom pvirker kroppen og sjelen?

Jeg har min historie. Du har din. Vi er begge pasienter. Vi har kreft. Jeg er overbevist om at vi fler sykdommen p relativt samme mte. Selve prosessen er jo relativt lik for alle, og flelsesregisterne vre er ikke s forskjellige.

Jeg holder p lage et foredrag for helsepersonell, s jeg vil gjerne hre din historie. Alts hva du flte, hvordan du tok det. Hvordan du bearbeidet det. Hvordan helsepersonellet behandlet deg. Osv..

Selve sykdomsforlpet er jeg ikke interessert i; ei heller alle feil og mangler med systemet.

Jeg vil vite hva du egentlig flte.

For jeg flte sikkert det samme.

Send meg gjerne en mail: cecilie.lovaas@gmail.com

Over & Ut!

XOXO Cecilie

Krafttak hos Kloppen

N er det over en uke siden jeg har skrevet noe.. Har rett og slett vrt litt for mye for meg den siste tiden.. s kroppen og hodet har hatt behov for hvile.

Var veldig gy vre med i "Krafttak hos Kloppen". S utrolig spennende se hvordan en tv produksjon fungerer, og hvor mye klipping av et materiale m til, for f presset det inn i en sekvens..

Det var veldig gy treffe alle disse som man bare har sett p tv og film. Peder Brresen fra Moods; som lever med en svulst i hodet. Pia Tjelta, Frida nnevik, Carsten Schjelbred og Sigvart Dagsland .. alle bare s utrolig hyggelige og vennlige. Men jeg m jo si at Sigvart Dagsland var helt unik; s til stede og utrolig talentfull! Skjnner godt hvorfor han var "helt" i min ungdom.. fnis..

Synes ogs intervjuet med Solveig Kloppen gikk bra, selvsagt skulle man nske man hadde lengre tid, men dette var live - s tiden var nitidig planlagt.

Men bare p den tiden programmet varte, var det vervet nesten 6000 nye faste givere. Og flere er det blitt i ettertid.. Hipp hurra for det.

Anne Lise Ryel snakker til oss inne p "green room". Hun takket for at vi ville vre med i prosjektet.

Solveig Kloppen takket for at vi ville bre med i tvprogrammet hennes.

hre Sigvart Dagsland spille live, er en helt spesiell opplevelse..

Hyyyyyyyl! Er vel ikke s ofte det spilles live utekonsert med Isac Elliot i Tsen Hageby! Sto massevis av jenter og hylte utenfor porten..

S hvis du ikke har gitt enn - sttt Krafttak mot Kreft.

Da er du med p forbedre livene til oss som lever med uhelbredelig kreft.

Over & Ut

XOXO Cecilie