smake p egen dobbelmoral..

Vr datter er snart 16 r. 

Hun vil P fest .. og hun vil HA fest.

Vi har et rlig forhold; hun forteller det som skjer; Dette gjr hun for fordi vi ikke dmmer, blir sint eller kommer med moralprekener om det som skjer. Vi vet hun har smakt p alkohol, og at hun ikke synes det er noe srlig godt. "Derfor gidder jeg ikke drikke".

Hun forteller at hun synes det er like gy g p fest, selv om hun ikke drikker. Vi fler oss relativt beroliget, fordi vi vet at vr datter pr n ikke drikker. men p et tidspunkt kommer det til skje.

S hva skal vi som foreldre gjre?

Fest er gy. Fest er moro. Vi foreldre snakker om hvor gy det er og var, og mimrer om vr egen ungdoms festivitas..

Skal vi lukke ynene, og late som vi tror p at prinsen eller prinsessen vr "skal bare overnatte hos den og den", eller skal vi ha pne yne og vite at de gr p fest? Skal vi nekte dem g ut, og holde dem i trnet som Rapunzel?

For vi har jo alle vrt der! Alle har jo fortalt foreldrene sine "jeg overnatter hos X" samtidig som vi hadde bagen full av festklr og billig Reiler eller Mateus vin..

Selv om vi ikke liker det.

Selv om vi vet at det finnes alkohol der.

Selv om vi vet at prinsen eller prinsessen vr drikker.

Alle vet at alkohol kan vre farlig, og gi deleggende skader. Den delegger familier og hjem, og den forrsaker utrolig mange hjerteskjrende hendelser.

Og det er jo tross alt 18 rs grense p alkohol.

Men har dette noen gang holdt ungdom unna fest og alkohol? 

G tilbake og tenk p din egen ungdomstid. Hvordan var det da?

Jeg var 16 r i 1986. Slemmestad og Bdalen er langt fra noen metropoler, og det foregikk saker og ting der hver helg, som opptil flere nok helst vil glemme..Alts typisk "bygdefyll" (uten mening  sre og henge ut dem som bor p bygda).   

Selv var hverken jeg eller min venner medlemmer av "Slemmestadgjengen" eller "stskogengjengen", men vi hadde vre fester og ekperimentering med alkohol vi ogs. Festene i Slemmestad- og stskogengjengene var relativt brutale i sine alkoholvaner og inntak, mens vi var i mer "beskyttede former" - nemlig at vi fikk lov til ha fest hjemme hos hverandre, for at vi ikke skulle ende opp hos en av disse gjengene. Vre foreldre visste godt hvor vi var og hva vi drev med. Vi fikk aldri alkohol av dem. Den ble kjpt med falsk leg eller av noens eldre ssken. 

Jeg vil jo ikke at min datter skal utsettes for alt dette fr senere (helst aldri!), men det lar seg jo ikke gjre. Ungdom vil oppleve og utvikle seg. Fest, moro og alkohol er en del av denne utviklingen - om vi liker det eller ikke. Ja, det er jo tross alt 18 rs grense for drikke og kjpe alkohol, men det har da ikke stoppet noen av oss tidligere! Skal vi st her og nekte vre unge oppleve og erfare de samme tingene som vi gjorde?

S lenge vr datter er under 18 r, kommer vi aldri til kjpe alkohol til henne. Men det kommer ikke til hindre henne fra drikke det nr den tiden kommer. For tilgjengeligheten er der. Noen fr alltid tak i det. Og de vil drikke det.

Vi kan ikke nekte henne g ut og vre sammen med vennene sine, men vi kan begrense mulighetene til samles hjemme hos noen og feste der. Men stopper dette dem i feste et annet sted? Som feks i en skog, p en strand eller i en park? Hva gjr s dette med sikkerheten deres? I et pent landskap, vil de vre langt mer tilgjengelige for unskede elementer.

S kanskje vi heller skal kvalitetssikre festingen deres, ved  la dem vre i en kjellerstue, hjemme hos noen, hos oss og vre sammen der. Selv om vi vet at det drikkes. Da er det ihvertfall i ordnede former. Slik vre foreldre gjorde med oss i 1986 . 

Men da m vi smake p vr egen dobbelmoral og faktisk st i den. 

Det er i hvertfall vi villig til gjre.

 

xoxoC

 

 

 

 

Bypske

Jepp, jeg roper et hyt hurra for bypske.

Ikke no' ski og staver, Kvikklunsjen nyter jeg langs asfaltfortauet, solen nytes p solstolen foran huset, turen foregr p beina og kyststiene her p Fornebu utforskes i stedenfor lypene p vidda.

Det er den perfekte psken for meg.

Det er noe med at psken er lissom' introduksjonen til vren. Jeg er passe lei vinter n .. derfor oppsker jeg den ikke frivillig..

Oslo og Brum i psken er s deilig stille og fredelig. Alt roer seg ned et par hakk, og det er en sann fryd vandre rundt i byen. Her ute p Fornebu er det enda bedre. Snen er heldigvis nesten helt borte, og isen p vannet er nesten smeltet. Det g ned til Storyodden strand og bare nyte solen er bare s deilig. Deretter g videre til bakeriet ved Hundsund; kjpe kanelboller og deilig cafe latte .. Perfekt!

Psken er ogs en glimrende anledning til rydde vekk de aller tyngste vintertingene. Store stvler, de tykkeste boblejakkene og det meste av votter, skjerf og luer. Ok; sjansen for at det skal komme et siste innrykk av snfall er jo der enn, men jeg velger allikevel pakke utstyret bort. Det er en enkel sak dra frem igjen, om det dessverre skulle sn..

Vi har ogs en drss med andre ryddeprosjekter; boder, skap, ungene skal rydde p rommene sine .. vekk med alt som ikke brukes.. Jepp; OCD'n min herjer vilt angende rot og ting som bare ligger rundt og ikke brukes. Akkurat det blir et annet innlegg senere..

Men; det er viktig ikke glemme kosen. Det srnorske order "kos"..

Jeg elsker det ordet!

Kos i psken er gjre noe man liker, noe man blir glad av, noe man nyter.

For meg er det sove, lese, vre sammen med familien, spise god mat, hive innp godis, vin, bker, film, tur, sitte med beina hyt, soling..

Sesonginnvielsen av grillen er en selvflge. Alt som kan grilles skal grilles! F ting smaker bedre enn grillmat.. Kjtt, fisk, grnnsaker .. Tror vi faktisk m innvie grillen idag, nr jeg tenker meg om..

Har vi flaks, skinner solen tvers igjennom hele psken.

Og da, dere - er det viktigste vi gjr smre oss selv, partner og unger med solkrem.

SPF 30-50 er regelen.

Ikke sluntre unna med denne! Norge ligger p verdenstoppen i fflekkreft og hudkreft. Vi har ingen flere miste til denne mkkasykdommen.

Godteri er lov i psken. Det er umulig holde seg vekk fra det! Drlig samvittighet for nyte noe som er s godt som sjokolade og marsipan, er bare helt p trynet. Kos deg!! Min favoritt er Pascal sjokolade (to die for..) og Cadburys mini Easter eggs (o' du hellige jul/pske..). Disse finnes ikke i Norge, men jeg har en venninne som er i London frem til fredag, og skal kjpe med seg et lager av dem til meg. Hipp hurra, hvor jeg gleder meg!! S skal man ikke kjimse av Freias Kolibriegg.. Namnamnam... (Og - nei - er dessverre ikke sponset av noen av de overnevnte, s er det sagt.)

Da skimter jeg solen gjennom skyene.. skal sette meg godt til rette i solstolen ..

Og da kjrer vi pske ...

Xoxo C

Jeg har byttet fastlege!

Jeg kan ikke fordra g til legen.Synes for s vidt at leger er en egen rase..Finner disse beskene til fastlegen srdeles lite givende, konstruktive eller betryggende.Hele fastlegeordningen synes jeg har vrt helt p trynet, og er i flge en legevenninne "kun til fordel for fastlegen".Det er umulig f en time p kort varsel, hvis man i det hele tatt kommer gjennom p telefonen til dem. Har jeg influensa eller en infeksjon, behver jeg time N og ikke om 3 uker! Det virker som om de er mer opptatt av fylle opp listene sine, og kjre"rullebndskjret" p pasientene.Sinnsykt irriterende!Derfor gikk vi stort sett privat ved akutt sykdom, selv om vi hadde fastlege.Hyppigere frekventering innen helsevesenet enn det jeg har hatt de siste rene, skal man lete lenge etter. Det var heller ikke fastlegen som oppdaget eller utredet meg for sykdommen min.Det var dog han som skulle flge meg opp, og det gjorde han srdeles drlig. Det ble mitt ansvar ha full kontroll over hva som skjedde, til hvilke tider og hvor ofte.. Hver gang jeg var hos han var det stort sett "mm", "hm", gjesp osv.. Og jeg gjorde det meste av snakkingen i den normerte tiden p 10 minutter. Han var lite interessert i mitt forlp, og overlot alt ansvar til Radiumhospitalet. Dermed flte jeg meg lite i varetatt og usikker hver eneste gang jeg forlot kontoret hans.Ok; hadde jeg hatt forkjlelse el no snt, skjnner jeg mer av hans manglende engasjement, men det at jeg faktisk hadde kreft, og at han fant det fullstendig uinteressant i hvertfall prve berolige meg eller underske saker for meg, finner jeg i dag helt vanvittig.Dermed unngikk jeg for det meste g til fastlegen min, og tok det heller direkte med Radiumhospitalet.S flyttet vi.

Jeg vurderte bytte fastlege, men tenkte at det ville bli mere "pes" mtte begynne helt p nytt med en annen. Men s ble en av ungene syke og trengte antibiotika, fikk selvflgelig ikke time hos fastlegen, og ringte til et legekontor her p Fornebu.

Der fikk vi time p dagen.Legen var kjempehyggelig, og da jeg fant ut at hun ogs var fastlege, byttet jeg oss over til henne.Jeg hadde ikke vrt hos henne med mine ting enn, men da jeg dro dit i forrige uke, fikk jeg meg en stor overraskelse.En positiv overraskelse.Hun var s engasjert, empatisk og grundig at jeg begynte grine - midt p legekontoret.Aldri har jeg opplevd en lege som faktisk var interessert i MEG. Interessert i gjre det best for meg i min situasjon. Hun ville ha journalen min tilsendt fra Radium, og vil ha et "tett og nrt oppflgingsforhold med jevnlige timer". "Fr du noe for neuropatien din?" spurte hun. Ingen p Radium eller min tidligere fastlege har foresltt noe medisin for det fr! Det eneste jeg hrte var "uff, ja - trist at du er en av dem som fikk neuropati, da!" Hun disket opp med resepter og medisiner, spurte og grov om det var ting hun kunne hjelpe meg med "for gjre hverdagen min enklere." ..Jeg ble helt satt ut.Og for frste gang flte jeg meg helt i trygge hender i helsesystemet.Det er en helt fantastisk flelse vite at fastlegen din lever opp til den hippokratiske eden de tok i sin tid.

At de ikke er mer opptatt av fylle listene sine med flest mulige pasienter (for de fr betalt fra staten pr hode de har p listen sin) enn ivareta dine og mine interesser.

N har jeg for frste gang p flere r ro innvendig og fler meg i trygge hender.Ergo; hvis du er misfornyd med fastlegen din - bytt!!! Det er s enkelt! G inn p www.helfo.no og bare gjr det!!Xoxo C

Jeg elsker hair extensions!

Jeg er som mange ganger nevnt tidligere, over snittet opptatt av hret mitt.

Endelig vokser det igjen, og ble p en mte til en kort frisyre.

Som jeg ikke likte.

Alle synes jeg var s fin med kort hr ..

Og fikk daglig hre: "Gud, hvor du ligner p din mor n!"

Ok; jeg elsket min mor, men nsker ikke akkurat SE ut som henne!

Jeg nsket meg mitt lange hr igjen, og lot det vokse.

Det er da man ser hvor lang tid det tar for hr vokse ut! Det har ikke jeg tlmodighet til!

Og da s jeg ut som et utvasket versjon av mamma..

Og det er i hvertfall ikke optimalt!

Det aller verste er den mellomfasen hvor hret egentlig ikke er noe som helst..

Det er for langt for frisering, men for kort til sette opp. I tillegg har jeg jo ftt krller som jeg ikke skjnner noe som helst av..

S hva gjr man da?

Jo; HAIR EXTESIONS!!!!!!

Skjnne Evgenia satte inn extensions p meg, og .... ENDELIG er jeg tilbake til meg selv! Den JEG liker.

Ok, det tar umtelig lang tid; jeg satt i 5 (!) timer, men ble bare S fornyd med resultatet.

Dette er et bilde av hret i mellomfasen...

Hun utvaskede...fr extensions

Evgenia works her magic!

Voila!!

Det er jo bare helt utrolig hva hair extensions kan gjre!

Ja; n bruker jeg timesvis p styling, men det er det pokker meg verdt! Til og med rettetang har jeg investert i! Strikker, hrspenner .. Jepp! Dette er digg!!

Det er viktig at man fr utfrt extensions hos noen som er kvalifisert til utfre denne behandlingen. Evgenia var helt fantastisk! For resultatene kan vre s-som-s hvis "hvem-som-helst" gjr det p en, for " spare penger". For, ja, det koster en arm og en fot.. Og nei, jeg er ikke sponset - betalte det helt selv!

Men for meg er det vel verdt det.

Dessuten vet jeg aldri hvor lenge jeg fr beholde hret, fr jeg m p ny kur..

Og derfor nyter jeg dette i fulle drag!

Xoxo C

sj .. Trening!!

N er det ingen bnn.

Jeg bare M begynne trene.

Har svidt beveget kroppen de siste to rene, s det er mer enn litt ta tak i.

Ok, jeg har vrt p daglige turer med Max, hunden vr, men faktiske muskelvelser har det vrt drlig med. Har jo ikke akkurat hatt ork til det, og det har vrt mer enn nok med bare holde seg gende.

Men n .. N nr jeg er kreftfri .. Da er det bare krype til korset.. Jeg M begynne trene!

Dessverre har det pnet et nytt Sats/Elixia (nei, er ikke sponset - betaler selv) p Fornebu S senter, som ogs dessverre ligger rett over gaten for oss. N har jeg heller ingen unskyldninger for ikke bevege legemet over dit..

S tror du ikke at Sats/Elixia hadde satt opp pningstilbudstand rett utenfor Meny (heller ikke spons, kjper maten selv), og kom med et tilbud jeg ikke kunne avsl.

S n er jeg i klrne p dem.

Dermed bar det rett p time med PT Nina, som kom med mange gode rd, tips og velser.

Kjekk og grei og med "dette fikser jeg LETT!" instillingen, begynte jeg p ellipsemaskinen, og led meg igjennom 20 minutter p den. Deretter bar det rett p apparatvelser, plankevelser og stretching. Ble noe stolt av meg selv, da jeg faktisk klarte utfre samtlige velser, uten de alt for store problemene. "Vr forsiktig! Husk at du har vrt syk og inaktiv i 2 r!" Advarte PT Nina meg. Men i og med at jeg n var spass gira over at jeg klarte disse velsene, var jeg selektivt dv p det ret.

Noe jeg fikk lide for dagen etter.

Da jeg kom hjem og fortalte handyhunken om at "dette gr s greit, atte!" S han p meg med et lite overbevisende blikk. Han selv er topptrent syklist, i Norgestoppen for dem i alderen 50+, og vet godt hvor bedagelig anlagt jeg egentlig er. "Du M ta det rolig i begynnelsen! Kroppen din er nedkjrt!" kjeftet han. "Du;Jeg drev jo med jazzballett og aerobics i ungdommen.. Kroppen min tler dette!"

Noe den ikke gjorde..

Vel, jeg vknet dagen etter, og lurte p hvordan jeg skulle f lftet armene.. Kroppen var helt delagt!

"Hater si "I told you so", sa Handyhunken.

Dette var i forrige uke, og det er forblffende hvor raskt kroppen kommer seg oppover i form. Jeg er bra stl, verkende og stiv i kroppen, men dette gr faktisk bra! Motivasjonen er fremdeles p topp, s dette skal jeg klare.

Frst og fremst for at kroppen min behver den ekstra styrken for hokde seg gende.

Jeg fler til og med at bde neuropati, stivhet, kramper, utmattelse og energien er blitt bedre! Kanskje dette er noe vi kreftpasienter burde gjre? Selvsagt ikke i en aktiv cellegiftperiode, men i "friperiodene" vre, slik at vi fr bygget oss opp igjen, og klare for neste kt.

N kjrer jeg tre kter i uken, og det ser ut til vre bra for meg.

Og s kommer jeg definitivt til se smashing ut i bikini til sommeren!

Hipp hurra!

Xoxo C