Til ettertanke..

Jeg satt og ryddet i gamle bilder p telefonen min, og kom over et bilde av min venninne Cathrine og meg.

Det er et fantastisk bilde av oss. Vi ser lykkelige og smashing ut. Og er p vei til fest. Hvilken fest husker jeg ikke, men vi gledet oss helt klart til den..

Vi er friske, raske, hun er lykkelige med kjreste og jeg er lykkelig kone - og vi er mammaer.

Cathrine og jeg ble venninner gjennom skolen ril vre snner. De fikk i samme klasse, og vi bodde like i nrheten av hverandre. Vi fant hverandre yeblikkelig, og har hatt mye moro sammen.

Dette bildet er tatt sommeren 2013.

S spoler vi frem til januar 2014.

Jeg diagnoseres med eggstokkreft med spredning.

S spoler vi frem til hsten 2015.

Cathrine diagnoseres med ALS.

Dette innlegget handler ikke om meg. Jeg har en sykdom som rammer 1 av 3 (alts fellesbenevnelsen kreft) ; det doneres massevis av penger til, som har eget forskningsbygg, egen stor forening med undergrupper, eget sykehus osv. Jeg fikk operasjon og behandling - og videre behandling som stopper og stabiliserer sykdommen.

Cathrine fr ingen hjelp.

Det finnes ingen behandling for ALS.

Det finnes ingen medisin for det.

Det har heller ingen prioritet.

Til og med de som velger utsette seg for utprvende medisin og behandling fr ikke lov til det.

ALS er pr definisjon den verste sykdommen f.

Spr hvilken som helst lege..

I Russland driver de med utprvende stamcellebehandling, men dette koster en formue. Det betyr at kun de rike har muligheten til f prve dette.

Cathrine har delt omsorg for gutten sin, og har absolutt ikke muligheten til betale for en slik behandling. Dette gjelder de aller fleste med ALS.

Men i Norge driver man ikke med utprvende behandling.

Det anses som "uetisk".

Hva er uetisk med prve ut behandling som frivillig lar seg forske p? Det finnes jo ingen andre muligheter pr n!

Cathrine skrev et fantastisk innlegg i Ullernposten, som ble delt over alt. Til og med helseminister Bent Hie leste det. Cathrine ble faktisk invitert til et mte med han. De snakker og diskuterte .. men kommer det virkelig noe ut av det?

Vet verden egentlig hvor jvlig livet til mennesker med ALS er?

Vet helseministeren hvordan det er langsomt bli kvalt - av en sykdom det ikke finnes noen behandling for?

En sykdom hvor folk langsomt ikke klarer ta vare p seg selv, og ender opp p pleieinstitusjoner - som i seg selv er en skandale?

Jeg fr den beste hjelpen som finnes for min sykdom.

Cathrine sitter uten noe hjelp.

Det finnes ingen muligheter for henne.

I et land - i skalt "verdens rikeste land" - som har valgt gi fullstendig faen i henne og alle andre med den redselsfulle sykdommen.

Hvordan er dette mulig?

Derfor ber jeg dere dele dette innlegget s mye som mulig; f de som styrer til legge fokus p denne grusomme sykdommen. Slik at Cathrine og de andre med ALS kan nre er hp om en mulig fremtid..

Det eneste vi har n, er dette bildet.. et minne fra en svunnen tid..

En tid hvor vi begge var friske, lykkelige og smashing..

Over & Ut..

XOXO Cecilie

Oppdatering etter 12. Immunterapibehandling

N er det gtt en uke siden siste oppdatering. Det har vrt en uke med kraftig forkjlelse og bihulebetennelse; derfor har det vrt stille fra denne fronten. N er det heldigvis over, og formen er p topp igjen.

Forrige fredag fikk jeg ny behandling med immunterapien. Var litt spent p hvordan kroppen skulle reagere p behandlingen. Fikk s satans arteritt i hele kroppen; alle muskler og ledd var pvirket, og gjorde meg indisponert. S jeg fikk prednisolon for dette. Det virker helt fantastisk. Smertene forsvinner nesten over natten! Derfor var jeg litt bekymret og spent p se hva som kom til skje. Jeg har jo tross alt hatt hatt et opphold p 9 uker.

Men .. det gikk bra. Noe av muskelsmertene har kommet tilbake, men det dempes med bruk av Arcoxia og Panodil. Funker greit - ikke helt smertefri - men greit.

Fingrene mine er en annen historie; de er helt kjrt. Kan knapt nok bevege dem. De blir litt bedre ut over dagen, men betennelsene i fingerleddene er ganske jvlig.. riktig nok er det ikke i alle fingrene, men det gjr vondt knapt nok kunne bye dem.

Neuropati + betennelser i fingerledd = ubehagelig..

Men .. de er ikke s jvlige at de kategoriseres som en grad 3. Alt i grad 3, gjr at behandlingen stoppes.

S lenge immunterapien tar knekken p - og holder kreften i sjakk, er det utrolig mye man kan holde ut. Spesielt siden jeg ikke har andre bivirkninger enn dette..

S jeg gr lange turer med Max - med podcast p rene, og det hjelper p fttene mine.

I dag skinner solen og jeg fr nesten vrflelsen i kroppen.. hper - hper - hper at snen smelter raskt, og at gradestokken stiger med lynfart.

Det var alt for i dag. Nyt fastelavenssndag!

Her i heimen skal hubby hunken bake boller - og jeg skal dytte i meg minst 3 av dem - med masse krem!

Over og Ut..

XOXO

Cecilie

Jeg lever med uhelbredelig kreft!

Krafttak mot Kreft er Kreftforeningens rlige innsamlingsaksjon.

Hvert r velger de et tema inne kreft, og i r er det "uhelbredelig kreft".

Jeg lever med uhelbredelig kreft.

Det betyr at jeg aldri blir kvitt denne dritten.

Det betyr ikke ar jeg setter inn cha cha skoa mine enn, eller at jeg har ftt en dato eller forutbestemt tidsperiode fr ballkjolen skal skal danderes for siste gang..

Jeg lever svulstfri - ikke kreftfri - alts - jeg er en kroniker.

Jeg har en sykdom som "blusser" opp innimellom, som m kontrolleres og holdes i sjakk, med hjelp fra moderne medisin og forskning.

Denne hjelpen; medisinen og behandlingen blir stadig grundigere, mer spesifikk, mer individuelt tilpasset .. og derfor mer effektiv.

Heldigvis.

Det er leve med "uhelbredelig kreft" er jo no' dritt.

Ja, det er det..

Det er som f utdelt en srdeles drlig pokerhnd; og m man jo bare spille ut den hnden p best mulig mte!

Derfor er innsamlingsaksjonen s utrolig viktig.

For forskning er eneste vei til lse dette problemet.

gi penger til forskning er lsningen p kreftgten en gang i fremtiden.

Vi m alts engasjere oss. Ogs vi som lever med dritten.

Vi m st opp og frem - og gi det leve med en sykdom som ikke forsvinner.

Vi m velge snu dritten til noe positivt.

Alts; vi m delta i formidle budskapet ut!

Her er litt skremmende "fun fact"; Hver 3. av oss fr kreft i lpet av livet.

"Fun fact" 2; symptomene p kreft kan vre s vage og uskyldige at du som regel ikke kjenner det fr det er gtt s langt, at du har spredning. Og spredning er vanskelig stoppe. Og dermed lever du med uhelbredelig kreft.

Ble du skremt n?

Alts: ta symptomer p alvor; g til lege (selv om legen kanskje synes du er litt hysterisk. Drit i det - det er ditt liv - ikke legens!) og ta kroppen og helsen din p alvor!

Jeg ble forespurt om jeg kunne tenke meg vre med i rets aksjon "Krafttak hos Kloppen" - med Solveig Kloppen.

Selvsagt ville jeg det!

S gy!

Og s spennende f vre med p spre "budskapet" og hjelpe til med rets innsamlingsaksjon!

Solveig og hele tv teamet hennes ble med p Radiumhospitalet i gr, og filmet hele sekvensen, da jeg fikk immunterapibehandling p infusjonsavdelingen.

Jeg har jo hatt et opphold p 6 uker, pga bivirkning av immunterapien; leddgikt. N er jo disse symptomene borte, etter ha gtt p presnisolon i denne perioden. S jeg fikk klarsignalet av dr Solheim til gjenoppta behandlingen. Det er ganske deilige komme i gang igjen, for jeg m jo innrmme at jeg har vrt litt stressa for at dritten skulle vokse seg til igen i denne perioden. Ct'n viste at det har den ikke, og kreftmarkren min er stabil. Hipp hurra!

S utrolig gy vi hadde det.

Og s interessant se hvordan dette tv-medie apparatet fungerer! Hele teamet var fantastiske og skjnne mennesker; regissren Maria var tlmodig, positiv og herlig; og filmgutta skjnne!

Begge "englene" mine - Per Arne (studiesykepleier) og se ("min" infusjonssykepleier) var med, og jeg tror de synes det var morsomt.

Solveig spurte mange sprsml om immunterapien og hvordan det er leve med denne drittsykdommen. Sprsmlene var gode; ikke snne dustete "mediesprsml", men medmenneskelige og aktuelle sprsml. Hun er er fantastisk og omsorgsfullt menneske.

Og ca 1/2 min hyde..

Det m ha sett veldig morsomt ut med Helan og Halvan gende.. jeg er 183cm .. og hun er vel ca 157cm eller no slikt..

Vi hadd en veldig fin og spennende dag .. og jeg fikk vre med p noe jeg aldri har opplevd fr.

Er supertakknemlig for det!

Men .. Her er det viktige:

Lrdag 4 mars er det Livesending hjemme hos Solveig. Dette er rets tvprogram for innsamlingen.

Her er hva vi m gjre: SPRE ORDET!

F flest mulig til se p programmet - og ikke minst: GI S DET SVIR!!!!

Sett av datoen: Lrdag 4 mars

"Krafttak hos Kloppen"

(Helan og Halan..)

Over & Ut!

XOXO Cecilie

Flg meg gjerne p Instagram: @Cecilies_nordicpatj

Morsdagen i dags mange betydninger..

Man vekkes med kaffe p sengen av ens kjre - blomster og skjnne hndlagede kort av kidsa. Blir aldri lei av det! .. og solen skinte - og varmt - for frste gang p mange mneder.. deilig!

MEN - dagen i dag - 12 februar - betyr utrolig mye for meg.

Tilfeldighetene ville at det skulle vre morsdag i dag..

Fordi;

I dag - for 8 r siden reiste mamma'n min til Nangiala. Mamma'n min som jeg var s veldig glad i - som jeg snakket med hver dag og jobbet med stort sett hele arbeidskarrieren min. Og i dag er det morsdag - samme dato - 8 r senere.

Datoen i dag har annen veldig spesiell betydning for meg. 12 februar er datoen jeg ble operert for denne mkkasykdommen. Det er 3 r siden jeg l p operasjonsbordet p Radiumhospitalet, og ikke visste hvordan dette kom til ende. For sjansen for at de lukket meg opp, og at det sto spass ille til inni magen at de ikke kunne gjre noe, var der jo..

Heldigvis ville skjebnen annerledes..

Jeg er her fortsatt - kjemper videre - og har ingen planer om mte mamma i Nangiala enn.

S dagen i dag er et flelsesmessig berg og dalbane, og jeg har grtt mange trer.

Men - som Prysen sier - "Du skal f en dag i mrr" - og da er det "p'an igjen" (beklager alle sangtekst referansene..) .. og det synes jeg er en helt fantastisk ting...

Over & Ut

XOXO

(Mamma'n min og jeg p dpsdagen min)

M ha ..bare m ha (helt serist!)

Det aller frste jeg gjr nr jeg kommer hjem, er vrenge av meg klrne og f p meg "comfy-klr"..

Egentlig skulle jeg nske at jeg alltid bare kunne vandre rundt i myke, deilige plagg i myke - ikke klende materialer. Utfordringen har vrt finne noe som ikke er typisk joggebukse (inkl saggy-rumpe og knr) og en eller annen hoodie p toppen. Som gjr at jeg ser ut som en wannabe 16 ring.. Jeg har som prinsipp, at jeg alltid (ok - for det meste..) skal se bra ut i rene og ordentlige klr, og at uansett om jeg bare vandrer rundt hjemme eller er ute, skal kunne treffe noen eller g p kafe uten bli flau over antrekket. Ja, jeg er veldig forfengelig..

Dessuten, nr vi er til behandling, og sitter i den derre ekle infusjons-stresslessen - M det vre behagelig - men ogs stilfult.

Mange av oss driver med yoga i en eller annen form, pilates eller stretching. Eller en eller annen form for kreativ aktivitet.. Her er det superviktig ha ty som passer til disse aktivitetene..

Og det har jeg funnet n!

S stor ble gleden av dette "scoopet", at jeg m lage et eget innlegg om dem..

Jeg har jo nevnt at jeg kommer til fremme kvinnelige grundere. Kvinner som skaper sin egen fremtid, livsstil og arbeidsplass. F ting inspirerer meg mer enn dette! Dermed m jeg like godt frst som sist fortelle at antrekket jeg har p meg er sponset. MEN - jeg vil aldri snakke om eller g god for noe jeg ikke er begeistet for - ELLER mener passer til meg selv eller kvinner i vr situasjon.

Jeg traff Merethe som driver Dehn Design, p Oslo Fashion Center. Dette er ei dame rett opp min gate; tidligere sykepleier som n ogs driver mye med medisinsk yoga.

Hun skaper og fremstiller disse spennende og digge komfortplagg og yoga klr. En yoga kolleksjon i bambus, bomull og lycra. Denne kombinasjonen er perfekt for holde formen i klrne; nix knr eller slapp rumpe. Hun s hvor kult jeg synes dette var, og ville at jeg skulle prve klrne. Det var jammen en god ide!

Klrne finnes i forskjellige farger; marinebl, sjokoladebrun, lysbeige og svart. valgte meg en yogapants i en nydelig marinebl og en wrap top i samme. Herlighet for en digg kvalitet!

Heldige oss da! Merethe har ordnet det slik at alle lesere som bestiller klr fra kolleksjonen i bambus, fr 10 % ved kjp ut RESTEN av FEBRUAR! Bruk rabattkode: kreftmamma

G inn p www.dehndesign.com - s ser du fargene tydeligere og de forskjellige modellene som finnes.

I morgen er morsdag - bruk rabattkoden - sttt opp under kvinnelig grundervirksomhet - og nyyyyyyyyt klrne!

Over & Ut

XOXO Cecilie

Topp 5 ..

En av mine absolutte favorittbker er "High Fidelity" av Nick Hornsby.

Den handler om en fyr som lever livet sitt og vurderer alt etter "Topp 5" lister. Alt handler om hva som er p disse topp 5 listene, og diskusjonen om hva som er konstant eller flyktig.. Hovedpersonen eier en plateforretning, og praten mellom han og sine to ansatte er hele tiden "Ok, topp 5 damer/plate covere/reiseml/mat/ ltyper" osv..

Og jeg har bittelitt OCD med snne lister jeg ogs..

Tenker at det kan vre greit ha; s har man lissom dette nedskrevet, og muligheten til endre p disse underveis..

Ok; here we go...

Topp 5 livsml:

1) Leve et langt, friskt og komplikasjonsfritt liv med familien min. Dette er frste p alle listene mine. Ingenting er viktigere enn dette.

2)Vre med p studier for finne en lsning p denne mkkasykdommen.

3) At barna mine skal bli gode, empatiske og lykkelige mennesker.

4) Kunne leve av bloggen; at denne kunne vre et godt og informativt forum for kvinner med kreft.

5) En Porsche - classic 911 - gullfarget. Jepp - bil!!

Topp 5 bucketliste ml:

1) Reise tilbake til Freetown, Sierra Leone - hvor familien tilbragte noen r i barndommen. Vil se og oppleve hvordan det er der n.

2) Surfe og vre beach bunny p Bali med familien. Jepp; STORT nske om dette.. s deilig.. og hadde kledd meg godt..

3) Surfe og vre beach bunny p Maui eller Hawaii med familien. Jepp; STORT nske om dette.. tror virkelig at beach bunny stilen er meg..

4) Kjre rundt Australia i bobil/RV (M vre luksus-versjonen av RV'n) med familien.

5) Reise til Argentina - Buenos Aires med hele familien. Vil lre meg tango i en av disse hete, rykfylte tangobarene .. og ri p flotte hester p Pampasen..

Topp 5 ego-nsker:

1) skrive en bok for kvinner om det flelsesmessige med leve med kreft.

2) kunne leve av skrive, informere, glede og hjelpe kvinner med kreft gjennom bloggen.

3) fremme kvinnelige grundere, og kvinner som nsker skape noe eget.

4) En bil - (Porschen er allerede nevnt, men er ikke ideell for norsk klima..) helst en kul elektrisk bil.

4) Alltid bo ved sjen. Sj og hav gir meg ro.. fjellet og skog gjr meg urolig.. kan ikke forklare hvorfor..det er bare snn..

5) kunne reise til de stedene jeg nsker, akkurat nr jeg vil.

S har jeg ogs "Top 5" lister for mat, drikke, klr, musikk, film, bker..

Udiskutabelt er en god hamburger det beste jeg vet spise - Pepsi Max det beste drikke - jeans er favorittplagg - "What's going on" av Marvin Gaye favorittlt - Forrest Gump er favorittfilm - "World according to Garp" av John Irving favorittbok ..

Og snn gr n listene sin gang ..

Har du snne lister?

Over og Ut..

XOXO

Cecilie

St sammen!

"Det er et spesielt sted i helvete for kvinner som ikke hjelper andre kvinner!" Sa Madeleine Allbright.

Og det stemmer.

Kvinner m st sammen og hjelpe hverandre.

N skal ikke jeg bli helt politisk her, men jeg har bestemt meg for en ting: sttte opp under kvinnelige grundere.

For vi m hjelpe hverandre.

Fremtiden ligger i skape sin egen hverdag og jobb. De kvinner som vger og velger gjre noe utradisjonelt, m vi heie frem.

Jeg er ingen fan av store shoppingsentere og kjedebutikker; jeg liker lokalhandelen. Alts det handle i sm butikker og firmaer som er unike. For ikke glemme de kvinnene som velger skape egne nettbutikker. Noe s kult og spennende! F handleposen rett i postkassen! Jeg ser at det stadig er flere kvinner som ogs pner agenturer og fremmer egen produksjon.

Heia! Heia! Heia!

Dette M vi sttte opp under, og eneste mten gjre dette p, er handle fra disse. Lete dem opp og faktisk gjre en innsats for at de skal overleve.

I gr var jeg p det nye Fashion Center her p Fornebu. For en fantastisk gjeng med unike kvinner jeg traff der. Alle som hadde trt skape sin egen arbeidsplass med det de har lidenskap for.

For fremtiden kommer jeg til vise, nevne og promotere hva disse kvinne har tilby. Alt er ting - klr - hudprodukter - sko - hodeplagg - smykker - diverse - ting som jeg synes er gy og innovative.

Dette er ting som passer for oss i vr unike situasjon; vi som lever med, eller er pvirket av kreft. For vi nsker ting som er behagelige, praktiske, stilige, ikke klr, passer til stomi, ikke er hud irriterende, hodeplagg som gjr at du ikke ser ut som "kreftdama" osv ..

Denne lua og skjerfet er fra www.fogg.no - et helnorsk firma fra nord-Norge.

Gril - den ene eieren av Fogg Gildeskl - begynte med egen produksjon, etter at hun strikket en lue til kjresten sin. Han dro p musikkfestival, og fikk en haug med tilbud om han ville selge lua si. Herlig!

S n er det skjnne strikkeprodukter - flere forskjellige luer i forskjellig ullkvalitet. Alt er en blanding av merinoull og norsk ull. Dette er kologisk og miljvennlig.

Min lue er den jeg opplevde med minst "klfaktor". Jeg elsker fargen oransje, s i dette dlle vintervret, er den et digg lyspunkt.

Tips: "festivallua" til kjresten hennes er superkul! Den fikk en full skr av 13-ringen her hjemme, som "m ha en snn en!"

S dette kommer til bli en del av bloggen. Tips og info om det som jeg mener passe for oss. Jeg har 25 r innen skjnnhet, helse, make up, mote, styling og estetikk; s dette faget kan jeg. I og med at jeg lever med kreft selv, vet jeg hva vi nsker.

Vi skal vre kvinner som hjelper andre kvinner.

Har du tips om kvinnelige grundere som jeg burde vite om, er det bare kontakte meg p mail:

Cecilie.lovaas@gmail.com

Og husk: flg meg p Instagram: @Cecilies_nordicpath - her publiserer jeg daglig bilder.

Over og Ut

XOXO Cecilie

Fatigue er "ego"!

"Du m bli ego, Cecilie!" sa "min" sykepleier - se - infusjonsavdelingen. "Fatigue er ikke noe spke med, og m tas alvorlig!"

Hun har rett.

For det er et helvete.

Med det mener jeg; vi som har det, lever i et helvete - og de som lever med oss, lever i et helvete.

For vi m vre "ego"...

Vi m ha fokus p oss selv frst.

Dette fordi vi skal kunne leve med resten av familien i en tilnrmet normal tilstand.

Og det er rft - spesielt for dem vi bor med; partner og barn.

Jepp, sterke ord - og sterk kost.

Men det er sant.

Fatigue rammer alle - hele familien.

Jeg trodde min egen fatigue var sjelden; "dette er jo ikke noe som vi hrer s veldig mye om alts!" Var beskjeden jeg fikk f sykehuset.

Nei vel ...

Jeg var konstant utslitt.

Kroppen verket.

Det stakk og prikket i fingrene og trne.

Jeg var svimmel og smkvalm.

Fordyelsen var helt p trynet.

Hver gang jeg gjorde noe som helst, mtte jeg hvile i timesvis etterp.

Trene satt lst - og alt var bare helt rva!

Men .. jeg var jo tross alt kreftfri! .. "S du fr ha det som hovedfokus, da!"

Ja vel....

S hva gjr man nr man ikke fr svar fra der man skal?

Man Googler..

For der fr du svar .. du finner svar p alt!

"Begynn trene, s fr du energi!" S jeg begynte trene. Merkelig nok ble jeg aldri i bedre form av trene, jeg ble bare verre - og fikk betennelser i bde armer og bein.

"Spis snn og snn, da fr du energi!"S jeg spiste grnt, spirer, juice .. riktig nok fungerte magen strlende og huden ble fin .. men energien og normaliten uteble.

Min davrende fastlege var en superdust av en idiot. Han mente at fatiguen var innbilt, og at "Det er jo bare ta seg sammen!"

g ut av legekontoret og fle seg som verdens strste hypokonder, hvor neste skritt var bli utredet av en psykolog, var helt p trynet.

Jeg visste jo at det ikke var en psykolog jeg trengte, men noen som forsto det fysiske jeg gikk i gjennom. Noen som kunne fortelle meg hva jeg skulle gjre, for takle dagliglivet. Men akkurat den henvisningen fikk jeg ikke.. S jeg satte opp et smilende fjes og fortsatte..

S kom det frste tilbakefallet.

Og da er det p'an igjen med ny cellegiftkur.

Det hjalp jo ikke akkurat p fatiguen..

Det var da jeg plutselig fikk det for meg at jeg skulle klage min nd til "min" se; "min" sykepleier p infusjonsavdelingen. Overraskende nok, visste hun veldig godt hva fatigue var. "Dette hrer vi om daglig. Men det er vi sykepleierne som fr hre alt sammen."

Hun fortalte meg om rett og slett drite langt i hva andre sa og gjorde, og fokusere kun p meg selv.

Rett og slett vre "ego".

vre "ego" er ikke noe - i hvert fall vi kvinner - er vant med. Vi er oppdratt til vre flinke, gode, hjelpsomme, flittige, inkluderende og etterblivende. Legger man til en partner og noen barn - samt en hund - i den ligningen, er dette et mattestykke som sjelden gr opp, hvis da ikke den ene parten (som regel kvinnen) gr i minus.

S kastes denne fatiguen p en .. som et tillskudd etter en allerede sjokkerende og livsendrende kreftsykdom. En kreftsykdom som 1) kommer tilbake gang p gang og 2) du m g til konstant behandling for.

N er det ikke selve kreftsykdommen man fr fatigue av. Det er behandlingen. Operasjon som fjerner organer i kroppen din. Som gjr at kroppen m finne sin mte fungere p i denne nye tilstanden. Det bruker den enorme mengder energi p. Og s cellegift; som dreper alle celler i kroppen. Kroppen m s bygge seg opp igjen fra nullpunktet hver 3-4 uke. Alt dette - inkludert den psykiske belastningen dette medfrer - gir deg fatigue.

Fatiguen diskriminerer ingen.

Uansett hvor sterk, flink og grei du har vrt fr, s fr du den.

I varierende form og styrke.

Min er en ganske kraftig fatigue.

Men det avhenger veldig av vr og rstid. For merkelig nok blir jeg nesten helt frisk nr jeg er i varmere strk. En kjapp flytur Solkysten i Spania - og jeg er som en katt i kroppen etter et dgn og kan bade og svmme som en olympier..

Her hjemme er jeg blitt langt mer "ego".

Det er vanskelig bli "ego", for det ligger ikke naturlig for meg vre det. Jeg trives best med vre "giver"; alts ta vare p andre. Men jeg M vre "ego". For jeg m tenke p meg selv fr jeg kan tenke p de de andre rundt meg.

Heldigvis har jeg verdens beste hubby hunk til mann. Han stiller opp p alt; vasker hjem; baker til bursdager, handler; lager mat; er sykepleier og privat terapeut. Han tvinger meg til slappe av, roe meg ned, ikke stresse eller pta meg mer ansvar enn det det jeg br.

I tillegg har jeg de beste ungene i verden. De er forstelsesfulle, empatiske og selvstendige. Der har vi faktisk gjort en glimrende jobb (r selvskryt). De hjelper til, har egne arbeidsoppgaver, kommer og koser i sengen (hvis jeg hviler) med meg nr de kommer hjem fra skolen - s fr jeg all info vedr skolen og lekser p sengekanten. Vi snakker minimalt om sykdom hjemme; det er undvendig snakke om noe alle er godt innforsttt med. Men trenger en av dem snakke om det, er det helt i orden. Disse englene mine forstr godt at mamma m vre "ego", men det igjen gjr at de ogs fr vre "ego" og det passer dem utmerket. De er tross alt tenringer..

I og med at jeg m vre "ego", er det viktig at ens partner ogs fr vre "ego" innimellom. Det er ikke lett vre sammen med noen som er kreftsyk og har fatigue. Livet deres er ogs vre ganske vondt.

Min hubby hunk har en lidenskap i sykler; dette er hans "fritid", og snn skal det ogs vre. Han m ogs f lov til ha en "pause" fra det hele. pusse p disse syklene, kjre lange turer; kjre ritt; ve med laget osv er hans greie. Dette gjr det lettere for han takle denne mkkasykdommen.

Jeg byttet fastlege.

Jeg hadde et lyst yeblikk, og fant en som ligger like i nrheten av oss. Hun er helt fantastisk, og var fullstendig enig i sykepleier ses' utsagn om vre "ego". hvile - stretche/yoga og g tur i stedet for hy intensitet - ingen dramatisk kning av puls - sol og varme - middelshavskost - ja, .. leve et roligere liv; som man lever lengre sydover.

S n er jeg "ego"..

"Ego" .. hvor jeg velger ta vare p meg selv frst.

Riktig nok skulle jeg nok tilbragt mer tid i varmen, men det fr vre et fremtidig ml..

Fatigue forsvinner ikke snn helt uten videre.

Men jeg m vre "ego" frst, for kunne ta vare p dem jeg er glad i og bryr meg om etterp.

Men det er pokker meg ikke enkelt.

XOXO

Cecilie