"Namaste!"

Livet fles s utrolig mye lettere om dagen.

Kanskje ikke s merkelig, i og med at jeg n har ftt "klarsignalet" i hvertfall i 3 mneder fremover.

Da jeg gikk ut av Radiumhospitalet p torsdag, og fikk beskjed om at kuren hadde virket, fikk jeg en seris hodepine og ble yeblikkelig helt utmattet. Jeg var helt m i kjeven, nakken og skuldrene.

Og jeg som trodde at jeg ikke var s anspent!

Men det er jeg visst.

Er jo kanskje ikke s merkelig, med tanke p alt det man har vrt og fortsatt gr igjennom...

"Slapp av og gjr avspenning!" fikk jeg beskjed om.. Det er forsvidt ikke alltid s enkelt - eller noe jeg er srlig flink til.

For .. fokusere p grnne enger og pling-plong musikk er ikke noe jeg har viet mye tid til...

Det funker ikke snn for meg. Jeg prver finne roen med holde hverdagen s "vanlig" som mulig, ikke gjre ting jeg aldri ville ha gjort.. Vre hun mammaen som gjr (nesten) det samme som fr; kjefter og trster, kjrer og henter p trening osv..

Det gjr at jeg fr balanse og ro i livet.

Selv om jeg nok kunne ha godt av Yoga, streching og avspenning. Kjeven min ga streng beskjed om det...

Nr man s gr igjennom alt det vi syke og kronikere m st i - wow - fy faen hvor sterke vi er!

Utlp for alt vi m igjennom viser seg p og i kroppen; det viser seg p forskjellige mter, og for meg er det klart spenninger i kroppen som er utlpet.

Heldigvis ser jeg lyst og lystig p livet - og opplever de positive tingene og hendelsene til det fulle.

Jeg har lest "The Secret" og snne bker, og har egentlig aldri blitt fortrolig med det - MEN - det skjer virkelig mye vakkert, positivt og herlig nr man tenker positive tanker og gleder seg over livet!

Neida, skal ikke bli snn "Halleluja-dame" ..

Men ..

Jeg tror at vr nkkelen til vr egen lykke, er forst er at 10% av livet er det som skjer en - og 90% er hvordan man hndterer det.

Ergo; vi m ta ansvar for vr egen helse og restitusjon.

S n skal jeg hndtere spenningene i kroppen med yoga p et flunkandes nytt treningssenter, som pner her p Fornebu i slutten av mneden.

Da blir det vel bare "Namaste" fremover...

Xoxo C

KREFTFRI!!!!!!

Endelig!

Etter 6 mneder med en rff cellegiftkur, kunne legen min p Radiumhospitalet konstantere at jeg var kreftfri. At kreftmarkren min var godt innenfor normalen, og at ct`n viste NULL svulster.

Puster lettet ut...

For det har vrt 6 ekstremt rffe mneder. Denne kuren jeg fikk n - Carboplatin/Caelyx -skulle vre en rff nanoteknologisk kur (ikke spr..), men jeg fikk tross alt f beholde hret! Bivirkingene skulle ikke vre s aller verst, men kunne vre hard p hjertet, og mtte derfor ta en Mugatest (hjertetest) fr oppstart av kuren. Hjertet fungerte som ei klokke, s det var null problem (heldigvis).

Men fytti katta for noen bivirkninger jeg fikk! Legen sa at han aldri i sin tid p Radiumhospitalet, hadde hrt om s kraftige bivirkninger p nettopp denne kuren. Jeg fortalte heller ikke legen p Infusjonsavdelingen om hvor ille disse bivirkningene egentlig var, for jeg var livredd for at hun skulle ta meg av kuren..

Cellegiften Caelyx binder seg til lipidene i kroppen, og romsterer og delegger i 72 timer, istedenfor 24 timer som "vanlig" cellegift gjr. Den gjr da skade p alle slimhinner og hud i tillegg til drepe kreftceller.

Det kjenner man...

Sammenddraget av mine bivirkninger er flgende: stort utslett p hele kroppen, store pigmentforandringer under armer og rundt bh-stropp omrdet, flassende hud p ftter og hender, sr og tynn hud over hele kroppen - men spesielt p hender og ftter, stortneglene lsnet p begge fttene, neglene er som papir, fr sr bare jeg kommer bort i noe, munnskold og sopp i hele munnen og langt ned i halsen (resulterte i innleggelse og antibiotika intravenst), kle, rennende og klende yne ...

Dette er ved siden av neuropati i hender og ftter, som betyr at jeg ikke kan fle noe som helst i fingrene lenger. tr ned, er som tr p spiker..

All temperatur under 0 C, fles ut som piskeslag p huden.

Muskulatur fles sur og helt stiv ut.

Alt dette var etter 7 hele dager rett ut i sengen med ekstrem kvalme og utmattelse.

Det var klagingen for denne gangen....

Nr jeg ser p dette i ettertid, er det faktisk utrolig at man har overlevd og taklet det hele!

Men man har jo et ml og et hp i tankene - nemlig bli kreftfri.

Og det er jeg n.

S det var verdt det.

Den verste flelsen i verden, er sitte p venterommet og vente p "dommen". Man sitter der i det kjnnslse og utrolig lite hyggelige venterommet i 3. etasje, og er helt sikker p at cellegiften ikke har hatt virkning, at spredningen er total- og alt slitet var bortkastet.

Da f denne kontrabeskjeden er helt ubeskrivelig.

g ut av Radiumhospitalets drer - ut i solskinnet og tidlig vrvr - var helt fantastisk!

Flelsen av kunne slappe av, fle seg lettet og kjenne spenningene slippe taket ... finnes ikke maken til.

Deretter kunne ringe mannen min og informere ungene om dette ...

Total lykke....

"N synes jeg du skal ta deg en fest, drikke massevis av champagne og virkelig ta den helt ut!" sa legen min.

S gjett hva jeg skal i kveld?

Sammen med alle de som betyr mest for meg....

Det er jo tross alt "Doctors orders"..... ;-)

xoxo C

Flg meg gjerne p Instagram; @nordicpathbeautyandlifestyl