Fatigue er "ego"!

"Du m bli ego, Cecilie!" sa "min" sykepleier - se - infusjonsavdelingen. "Fatigue er ikke noe spke med, og m tas alvorlig!"

Hun har rett.

For det er et helvete.

Med det mener jeg; vi som har det, lever i et helvete - og de som lever med oss, lever i et helvete.

For vi m vre "ego"...

Vi m ha fokus p oss selv frst.

Dette fordi vi skal kunne leve med resten av familien i en tilnrmet normal tilstand.

Og det er rft - spesielt for dem vi bor med; partner og barn.

Jepp, sterke ord - og sterk kost.

Men det er sant.

Fatigue rammer alle - hele familien.

Jeg trodde min egen fatigue var sjelden; "dette er jo ikke noe som vi hrer s veldig mye om alts!" Var beskjeden jeg fikk f sykehuset.

Nei vel ...

Jeg var konstant utslitt.

Kroppen verket.

Det stakk og prikket i fingrene og trne.

Jeg var svimmel og smkvalm.

Fordyelsen var helt p trynet.

Hver gang jeg gjorde noe som helst, mtte jeg hvile i timesvis etterp.

Trene satt lst - og alt var bare helt rva!

Men .. jeg var jo tross alt kreftfri! .. "S du fr ha det som hovedfokus, da!"

Ja vel....

S hva gjr man nr man ikke fr svar fra der man skal?

Man Googler..

For der fr du svar .. du finner svar p alt!

"Begynn trene, s fr du energi!" S jeg begynte trene. Merkelig nok ble jeg aldri i bedre form av trene, jeg ble bare verre - og fikk betennelser i bde armer og bein.

"Spis snn og snn, da fr du energi!"S jeg spiste grnt, spirer, juice .. riktig nok fungerte magen strlende og huden ble fin .. men energien og normaliten uteble.

Min davrende fastlege var en superdust av en idiot. Han mente at fatiguen var innbilt, og at "Det er jo bare ta seg sammen!"

g ut av legekontoret og fle seg som verdens strste hypokonder, hvor neste skritt var bli utredet av en psykolog, var helt p trynet.

Jeg visste jo at det ikke var en psykolog jeg trengte, men noen som forsto det fysiske jeg gikk i gjennom. Noen som kunne fortelle meg hva jeg skulle gjre, for takle dagliglivet. Men akkurat den henvisningen fikk jeg ikke.. S jeg satte opp et smilende fjes og fortsatte..

S kom det frste tilbakefallet.

Og da er det p'an igjen med ny cellegiftkur.

Det hjalp jo ikke akkurat p fatiguen..

Det var da jeg plutselig fikk det for meg at jeg skulle klage min nd til "min" se; "min" sykepleier p infusjonsavdelingen. Overraskende nok, visste hun veldig godt hva fatigue var. "Dette hrer vi om daglig. Men det er vi sykepleierne som fr hre alt sammen."

Hun fortalte meg om rett og slett drite langt i hva andre sa og gjorde, og fokusere kun p meg selv.

Rett og slett vre "ego".

vre "ego" er ikke noe - i hvert fall vi kvinner - er vant med. Vi er oppdratt til vre flinke, gode, hjelpsomme, flittige, inkluderende og etterblivende. Legger man til en partner og noen barn - samt en hund - i den ligningen, er dette et mattestykke som sjelden gr opp, hvis da ikke den ene parten (som regel kvinnen) gr i minus.

S kastes denne fatiguen p en .. som et tillskudd etter en allerede sjokkerende og livsendrende kreftsykdom. En kreftsykdom som 1) kommer tilbake gang p gang og 2) du m g til konstant behandling for.

N er det ikke selve kreftsykdommen man fr fatigue av. Det er behandlingen. Operasjon som fjerner organer i kroppen din. Som gjr at kroppen m finne sin mte fungere p i denne nye tilstanden. Det bruker den enorme mengder energi p. Og s cellegift; som dreper alle celler i kroppen. Kroppen m s bygge seg opp igjen fra nullpunktet hver 3-4 uke. Alt dette - inkludert den psykiske belastningen dette medfrer - gir deg fatigue.

Fatiguen diskriminerer ingen.

Uansett hvor sterk, flink og grei du har vrt fr, s fr du den.

I varierende form og styrke.

Min er en ganske kraftig fatigue.

Men det avhenger veldig av vr og rstid. For merkelig nok blir jeg nesten helt frisk nr jeg er i varmere strk. En kjapp flytur Solkysten i Spania - og jeg er som en katt i kroppen etter et dgn og kan bade og svmme som en olympier..

Her hjemme er jeg blitt langt mer "ego".

Det er vanskelig bli "ego", for det ligger ikke naturlig for meg vre det. Jeg trives best med vre "giver"; alts ta vare p andre. Men jeg M vre "ego". For jeg m tenke p meg selv fr jeg kan tenke p de de andre rundt meg.

Heldigvis har jeg verdens beste hubby hunk til mann. Han stiller opp p alt; vasker hjem; baker til bursdager, handler; lager mat; er sykepleier og privat terapeut. Han tvinger meg til slappe av, roe meg ned, ikke stresse eller pta meg mer ansvar enn det det jeg br.

I tillegg har jeg de beste ungene i verden. De er forstelsesfulle, empatiske og selvstendige. Der har vi faktisk gjort en glimrende jobb (r selvskryt). De hjelper til, har egne arbeidsoppgaver, kommer og koser i sengen (hvis jeg hviler) med meg nr de kommer hjem fra skolen - s fr jeg all info vedr skolen og lekser p sengekanten. Vi snakker minimalt om sykdom hjemme; det er undvendig snakke om noe alle er godt innforsttt med. Men trenger en av dem snakke om det, er det helt i orden. Disse englene mine forstr godt at mamma m vre "ego", men det igjen gjr at de ogs fr vre "ego" og det passer dem utmerket. De er tross alt tenringer..

I og med at jeg m vre "ego", er det viktig at ens partner ogs fr vre "ego" innimellom. Det er ikke lett vre sammen med noen som er kreftsyk og har fatigue. Livet deres er ogs vre ganske vondt.

Min hubby hunk har en lidenskap i sykler; dette er hans "fritid", og snn skal det ogs vre. Han m ogs f lov til ha en "pause" fra det hele. pusse p disse syklene, kjre lange turer; kjre ritt; ve med laget osv er hans greie. Dette gjr det lettere for han takle denne mkkasykdommen.

Jeg byttet fastlege.

Jeg hadde et lyst yeblikk, og fant en som ligger like i nrheten av oss. Hun er helt fantastisk, og var fullstendig enig i sykepleier ses' utsagn om vre "ego". hvile - stretche/yoga og g tur i stedet for hy intensitet - ingen dramatisk kning av puls - sol og varme - middelshavskost - ja, .. leve et roligere liv; som man lever lengre sydover.

S n er jeg "ego"..

"Ego" .. hvor jeg velger ta vare p meg selv frst.

Riktig nok skulle jeg nok tilbragt mer tid i varmen, men det fr vre et fremtidig ml..

Fatigue forsvinner ikke snn helt uten videre.

Men jeg m vre "ego" frst, for kunne ta vare p dem jeg er glad i og bryr meg om etterp.

Men det er pokker meg ikke enkelt.

XOXO

Cecilie

0

Skriv en ny kommentar